Tesfa brev fra Kibogora

    Velkommen til Stiftelsen Tesfa     

Animated textheadlineswords

Gå til innhold
Bilder fra siste Tesfa tur!
Takk!
Din støtte er viktig for oss!

Bankkonto:
3000 2438 093

VIPPS #508019

Tesfa Foundation Norway
IBAN NO7530002438093
Sparebanken Sør
Postboks 200
N-4662 KRISTIANSAND
NORWAY
SWIFT (BIC) SPSONO22

Tesfa brev fra Kibogora

Tesfa - Hope
Published by Bjarte Tidemann Andersen i Rwanda 2021 · 27 oktober 2021
Tags: Rwandanorsk
En uke er over og det som vi hadde tenkt skulle være en rolig helg med besøk på en ferieplass for misjonærer nede ved vannkanten på Kivu sjøen - ble helt annerledes.

Det har vært en travel uke for Tesfa teamet. Ronald var borte deler av uken og vi opererte med de andre legene. Teamet er nå fulltallig etter at Malin og Olaf kom på mandag 18. Oktober. Malin gled raskt inn i rollen som anestesisykepleier på sykehuset og Olaf hadde som vanlig en lang liste over pasienter som ventet på ham.

Mandagen opererte vi en pasient med åreknuter med stripping (fjerning) av den store lårvenen saphena magna. Det er helt klart behov for spesialkompetansen til Matt her. Han er lege i spesialisering i karkirurgi ved Haukeland og har gjort flere avanserte utredninger av pasienter med sår. Manglende sårtilheling er et stort problem, som av og til kan skyldes veneproblemer. Matt har fått vist litt av teknikken sin her til radiografene.

Tirsdagen var ukens store operasjon. Med pasientens tillatelse får vi lov til å dele sykehistorien. En kvinne i 60 - årene fra hovedstaden Kigali fikk påvist kreft i endetarmen og tykktarmen. Dette skjedde for ett halvt år siden og siden diagnosen har hun og familien prøvd å få operasjon i Kigali uten å lykkes med det. I flere måneder slet hun med stadig større og større smerter og plager med en tarm som holdt på å gå tett. Rwanda er ett lite land, vi er nærmest så langt borte fra hovedstaden som det er mulig å komme, og det vil si ca 5 timer med buss. Da det ble kjent i Kigali at det nå var en kolorektal kirurg på besøk ved Kibogora Hospital, ble pasienten anbefalt av kirurg i Kigali å reise hit. Det var pasienten og pårørende svært skeptiske til, å reise fra hovedstaden og langt ut på landet?

Men, de kom, og tirsdagen opererte vi. Det ble en langvarig operasjon, svulsten i tykktarmen satt på høyre side med lymfeknuter mot sentralt. Så vi måtte nitidig fjerne lymfevev langs de store blodårene som forsyner tarmen. Når det var gjort, fortsatte vi med å fjerne resten av tykktarmen ned mot endetarmen. Svulsten i endetarmen satt langt nede slik at vi måtte fjerne hele. Da må pasienten snus i løpet av operasjonen. Dette hadde de aldri gjort før ved sykehuset her, men mens Malin passet godt på luftveiene og med god assistanse fra de mange sykepleierne fikk vi snudd pasienten og operasjonen kunne fortsette.

Operasjonen gikk etter planen og alt svulstvev ble fjernet. Nå har vi ikke de fine instrumentene vi har hjemme tilgjengelig her. Hjemme har vi energi-instrumenter som gjør operasjonen raskere og tryggere. Nå har vi også fått slike instrumenter i Etiopia, takket være gode givere hjemme. Men, her i Kibogora, Rwanda, må alt gjøres med gammel teknikk, med slitte instrumenter, sløve sakser og tenger som ikke alltid holder. Operasjonen tok 8,5 timer totalt.

Men allerede dagen etterpå var pasienten oppe og smilte. Nesten ett lite under! Pasienten og pårørende bodde på privat rom, og vi var innom hver dag. Sårene tilhelte fint og det var ingen komplikasjoner. Fem dager etter  den store operasjonen kunne de reise hjem, og teamet fikk en rørende takk før avreisen. Video med pasienten er publisert på vår internett-side.

Samme uken opererte Matt en utposning på halspulsåren. Slike carotis aneurismer blir ikke operert i Rwanda, og pasientene kan derfor i verste fall dø av dem. Det var også snakk om en pasient med utposning på hovedpulsåren, men denne pasienten dukket aldri opp. Dersom pasienten ikke klarer å finne noen som kan operere, enten i Rwanda eller i ett annet land, så kan i verste fall utposningen sprekke og pasienten dø. Dette gir perspektiver, vi er heldige som bor i ett land med velfungerende helsevesen.

Det er flott å se hvordan Matt får vist fram karkirurgi, dette er en spesialitet vi trenger her!
Uken fortsatte med en operasjon for tarmslyng, der vi bare kunne åpne og lukke. Buken var dessverre full av kreft. Det får meg til å tenke, på alle ressurser vi har til lindrende behandling hjemme, alt som ikke er her. De har likevel et lindrende senter i nærheten drevet av nonner som gjør hjemmebesøk. Enten vi har alle ressurser tilgjengelig, eller det er lite ressurser tilgjengelig, så er vi alle mennesker som engang skal stå nakne på dødens terskel. Vi kan ikke ta med oss jordisk rikdom. Lignelsen om den rike mannen og Lasarus (Lukas 16) har vært i tankene mine her, vi som kommer fra den rike delen av verden kan lett sette vår lit til rikdommen, men jordisk rikdom er forbigående. Det å få være med i helsemisjonsarbeid og gi håp om helse og frelse til dem som trenger det, det gir også rikdom, men varig rikdom.

I løpet av ukene her har det vært en rekke barnebrokk, både lyskebrokk og navlebrokk. Det virker å være en uendelig liste av disse brokkene som settes opp den til tider, urealistisk store ”General Surgery Operation List” (omdøpt til ”wish list” av Matt). Vi starter gjerne med 8 - 9 pasienter på listen mandag og flytter et par over til tirsdag (som allerede har flere pasienter på listen) og så videre til onsdag før man på torsdag / fredag har kommet igjennom programmet.

Så kom endelig helgen, vi hadde sett fram til en rolig helg med tur, kanskje bading? Det ble det ikke tid til, lørdag kveld og søndagen ble fylt med dramatikk.

Lørdagen var vi i nabobyen Kamembe med Ronald. Der fikk vi se grensen til Kongo, rett på andre siden av grensen ligger en stor by, Bukavu. Kamembe er en mye større by en Kibogora, men de har ingen kirurg på sykehuset. Det gjør at Kibogora allerede er ett kirurgisk senter her i vest-Rwanda og vil definitivt være det etter at de nye bygningene er ferdige.

På lørdag kveld ble vi tilkalt til en ung kvinne med blødning. Hun hadde blødd lenge før vi kom, vi opererte og trodde vi hadde klart å stoppe blødningen. Men, neste dag viste det seg at blødningen hadde begynt igjen og vi tok henne inn til ny operasjon. Når noen blør lenge uten at blødningen stoppes, så mister man jo blod, men også de bestanddelene i blodet som gjør at blodet koagulerer. Til slutt kommer man til ett punkt der man blør og blør uten at det er mulig å stanse blødningen. Sammen med våre rwandiske kolleger gjorde vi alt vi kunne, vi fikk droner med blod og blodprodukter fra hovedstaden, det kjørte en bil til ett nabo-sykehus for å hente plasma.

Til tross for alt vi gjorde, kom til vi til slutt til et punkt der vi ikke kunne gjøre annet enn å be. Jeg la hånden min på brystet hennes og bad en bønn, da jeg kom til ”Amen” ble skopet flatt og ett liv var over.
”We are not the authors of Life, God is” sier Ronald. Det er tungt når slikt skjer, for teamet, for våre kolleger, men først og fremst for familien. Ronald har vært her i 5 år, først som eneste kirurg og nå siste året med ferske Bernard. Det har vært ett stort ansvar på ham og mange tunge opplevelser. Han takket oss for å dele byrden med ham. Det er også en viktig del av det vi i Tesfa gjør, å være med på å dele den tunge og så vanskelige byrden det er å være lege og sykepleier på ett sted med så lite ressurser i forhold til det vi er vant med hjemmefra. Ronald, Bernard og alle som jobber her, de gjør en beundringsverdig innsats og det er en ære at vi kan være her en liten stund og hjelpe dem. Samtidig er det så mye å lære for oss, Tesfa - kunnskapsoverføring begge veier.

Det betyr mye for legene her at vi kommer, det er lett å føle seg alene på et afrikansk distrikts-sykehus. OG, det betyr mye for meg å få være en del av det globale kirurg fellesskapet, i helsemisjonsarbeidet.







Stiftelsen Tesfa - 2021
Organisasjonsnummer: 895 783 862

Kontaktperson:
Bjarte Tidemann Andersen
Øvre Bogenvei 29
3152 TOLVSRØD
Epost: styret(a)tesfa-hope.org
Tlf: 41 36 44 10
Tilbake til innholdet